Skip to content

Pustehullet, januar 2017

13/01/2017

Første gang publisert i Varden Helg 7. januar 2017.

 

Reise til bokas ende

 

2016 var et godt år som leser, men innimellom lengter jeg tilbake til leseropplevelsene jeg hadde som ung voksen.

 

Jeg har jobbet med bøker siden 1995, og er nokså bebrillet, belest, og bevandret blant bokstaver og bokrygger. Jeg leser rundt 100 voksenbøker i året. En stor del av dette er samtidslitteratur, oftest norsk skjønnlitteratur, ikke minst fordi det er jobben min å ha oversikt over dette feltet og fordi jeg som forfatter vil vite hva som foregår på den knausen jeg skriver på.

Innimellom treffer jeg folk som får meg til å tenke tilbake til bøker jeg allerede har lest. En mann på rundt tjue år kom en dag inn i boksjappa jeg jobba. Han hadde nettopp begynt å lese, og hadde som meg, virket det som, kun lest det han hadde blitt bedt om i skoleårene, men nå hadde han selv oppdaget bøkene, og det veldige rommet litteraturen kan skape hos en nyslått.

Han var klar for å hive seg over klassikerne, kultbøkene, røverhistoriene, diktene og dattene. Han hadde begynt med Dostojevskis Forbrytelse og straff og Salingers Catcher in The Rye, bøker som hadde fått en streng i ham til å dirre. Han labba snart ut av sjappa, hånd i hånd med Franz Kafka og Louis-Ferdinand Celine. Jeg så etter ham, og lengtet tilbake.

Jeg ble misunnelig på hans mulighet til å lese disse forfatterne for første gang, og så meg selv da jeg var på den alderen, da jeg i noen år lå utstrakt på sofaen og leste betydelige deler av dagen. Jeg ble dønn gåen, og bestemte meg for å tilbringe kvelden med en bok av Celine jeg ikke hadde lest før. Romanen Reisen til nattens ende hadde jeg lest da jeg var et par og tjue. Nå tok jeg med meg Død på kreditt av samme forfatter.

På videregående måtte jeg lese Tarjei Vesaas og Arthur Omre. Jeg likte bøkene, men jeg leste ikke mer enn jeg ble bedt om. I en av lærebøkene begynte hvert kapittel med et dikt av Rolf Jacobsen, dikt jeg stadig bladde meg fram til. Samtidig ble jeg venner med folk som gikk med pocketbøker på baklomma og diktbøker på innerlomma, og lesinga tok av, for så ikke å lande.

2016 var et spesielt godt år som leser, og for norsk skjønnlitteratur, ikke minst kom det ypperlige utgivelser fra flere mer eller mindre ukjente forfatterne. Særlig syns jeg at novellebøkene sto fram i 2016, i alle fall sammenlignet med foregående år. Med bokdebutantene Jan Kristoffer Dale og Marie Aubert blant høydepunktene, og som lokalpatriot nevner jeg Hilde Lindset fra Skien så fort jeg får sjansen. Hun imponerer stadig, og er etter min mening en av landets fremste novelleforfattere.

Lindset (født 1978) ga i 2016 ut sin tredje novellebok på Norges største forlag, Cappelen Damm. Utgivelsen het Til døden. En bok som dreier rundt bryllupets mange fasetter. Her er bryllupet som minne, bryllupet som mulighet, som kulisse, samt flere bryllupsfeiringer. Her møter man ikke bare ekteparet, men også enker, ekser, slekta og naboen. Tittelen spiller på formuleringen «til døden skiller oss ad», ideen om ekteskapet som den endelige, ubrytelige tosomheten, en tosomhet som hos Lindset oftest viser seg å være både ensom, tresom og midlertidig. En ting som ikke blir skildret, er det lykkelige ekteskapet, eller den lykkelige feiringen. Et beundringsverdig overskudd av innfallsvinkler, skrevet i et sikkert, inspirerende og sobert språk.

Men leseropplevelsene jeg hadde som ung mann, de som utvida kartet, og tegna det på nytt, de som dytta meg ut i nye gater å leite i, til steder og tider og situasjoner jeg ennå ikke hadde tenkt på og begynt å drømme om, er sjeldnere. Kanskje nettopp fordi de langt oftere kan skje som ung voksen, og ikke for en blasert førtiåring som trekker på seg blazeren på fest? Da jeg kom hjem med Død på kreditt av Celine, gikk det skeis. Kun noen sider ut i boka la jeg den fra meg. Celine fra gamle dager snakka ikke til meg lenger. I alle fall ikke den kvelden. Vi var ikke på hils engang.

Måtte 2017 bli et godt nytt leseår.

Advertisements

From → Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: