Skip to content

Livius av Erlend Kaasa

(første gang på trykk i Varden, august 2015)

Erlend Kaasa fra Vinje debuterte med romanen «Thunder Road» i 2009. Hans nye bok, Livius, er en stillferdig skildring av idealisme og desillusjon.
Romanens hovedperson, Lam, er offiser i en invasjonsstyrke. Han har vært borte fra kona og sønnen i en årrekke. Leseren får aldri vite hvor handlingen finner sted, eller hvem som er i konflikt, og det er heller ikke viktig. Krigen minner både om pågående og tidligere konflikter.

Stillferdig og poetisk

Romanen starter med en nedpå skildring av en skarp situasjon. Det er brutalt og skremmende, og et godt driv i fortellingen. Detaljrikt i beskrivelsene, med originale metaforer som ofte passer til emnet.

Gradvis kommer Lams konflikt med krigens råskap fram, og han gjør en kriminell handling da han befrir en krigsfange.

Lams straff blir et oppdrag som er å regne som en selvmordsaksjon: Å komme seg inn bak fiendens linjer for å drepe den samlende kraften blant opprørerne, en poet, kalt Livius.

Livius er den eneste andre blant karakterene, i tillegg til Lam, som blir skildret som et helt menneske. Alle andre blir kun benevnt i form av deres stilling, som sersjant, løytnant og lignende. Det fungerer, faktisk.

Fornøyelig

Vi får vite at poeten har blitt refusert av et forlag, og at han har skrevet et brev til det samme forlaget. Lam får brevet som en del av etterretningen, og Kaasa gjengir brevet i passasjer utover i boka. Utdragene fra brevet er fornøyelig lesning, og gir en kontrast til passasjene med Lam. Et perspektiv på før og etter krigen.

Brevene dreier rundt et storbymenneskes strev rundt etablering, samfunnsansvar og selvrealisering. Det er godt skildret, og en fortjent harselas. Leseren får blant annet et skarp og artig kritikk av det akademiske miljøet.

Lams jakt på poeten tar uventa vendinger, og blir en reise som dreier rundt det å opprettholde menneskelighet i en krig.

Livius

Reklamer

Harehjerte av Ingrid Melfald Hafredal

Ingrid Melfald Hafredal (f. 1981) fra Porsgrunn ga våren 2017 ut sin andre roman på Forlaget Oktober, Harehjerte.

Romanen foregår i og i forbindelse med en ungdomsinstitusjon i en mellomstor by. Boka følger et knippe av ungdommene som er pasienter ved institusjonen, over et års tid. I tillegg gir boka et godt blikk inn i livene til tre av de voksne som jobber der.
Harehjerte er en kollektivroman med institusjonen som navet i fortellinga. Hafredal lar de ulike karakterene veksle på å fortelle, i korte kapitler. Språket er knapt og ujålete.

Romanen er vond fordi det hardt å lese om ungdommer som uttrykker seg gjennom selvskading og spiseforstyrrelser. Den er vond fordi boka går så rett på, og tett på, i skildringene av de unge som havner på denne institusjonen, mer eller mindre mot sin vilje. Den er vond å lese fordi forfatteren ikke går omveier, driver med digresjoner eller store fakter – romanen er til tider nærmest dokumentarisk i uttrykket i skildringen av livet på institusjonen. Hafredal skriver med kunnskap, innlevelse og ømhet, uten å være sentimental.

Romanen er viktig fordi den gir leseren innsikt i en institusjon de fleste byer har, men som man sjelden eller aldri tenker på om man er utenfor eller ikke trenger å forholde seg til det. Ikke minst er den viktig fordi den gir en større forståelse og innsikt i livet som ung, og da ikke minst som syk.

Det er et godt grep av forfatteren å også portrettere noen av de ansatte ved institusjonen. Slik skapes en forbindelse mellom de syke innenfor og de friske utenfor. En linje som kanskje nettopp ikke kan trekkes opp som syk eller frisk. De ansatte har vesentlige flere år bak seg, og med deres erfaringer som barn, ektefeller, voksne, og som syke, får boka et troverdig og en bevegende lenke mellom de ulike menneskene under det samme taket.

Bokas alvor og intensitet øker etter hvert som fortellinga skrider fram. For noen, særlig de ansatte ved institusjonen, blir livet deres forverra, mens bokas lys tennes kanskje først og fremst for noen av ungdommene ved institusjonen, selv om det muligens bare er et blaff.

Innbundet

 

 

 

Skitten poesi

Er for første gang representert med dikt i en antologi på et stort forlag! Attpåtil med to dikt, et fra begge diktbøkene mine på Aschehoug.

Skitten poesi

Gjestedikter: Hege Woxen

Fra Krigeren på fanget, Tiden Norsk Forlag 2017.

Hege

Gjestedikter: Dag Larsen

Fra en av favorittbøkene da jeg var 17 omtrent, Dag Larsens Norske gutter. Tiden Norsk Forlag, 1992.

dag larsen

Gjestedikter: Gro Dahle

Datteren min vokser ut av hendene mine og inn i

armkroken. Ut av armkroken og opp på skulderen.

Du må ikke vokse så fort, sier jeg. Datteren min

vokser ut av fanget mitt og fram på gulvet. Den skitne

ullgenseren. Det flokete håret. Opp fra gulvet og ut av

døren. Da tar jeg henne hardt i armen. Nei, sier jeg.

dahle

Hundre tusen timer, 1996.

Yankee Hotel Foxtrot & røkla rangert

1. Yankee Hotel Foxtrot (2001/2002)
2. The Whole Love (2011)
3. Wilco (The Album) (2009)
4. A Ghost Is Born (2004)
5. Sky Blue Sky (2007)
6. Star Wars (2015)
7. Being There (1996)
8. Summerteeth (1999)
9. Wilco Schmilco (2016)
10. A.M. (1995)

yankee hotel foxtrot